En av ulempene med å være pasient i norsk offentlig helsestell er all ventetiden. Man må vente på at søknaden skal bli registrert og at den skal bli behandlet, man må vente på å bli kalt inn til samtale og man må vente på at sykehuset skal ha ledig kapasitet til hvert forsøk man skal ha. Dersom det tar lang tid før ting klaffer, så regner jeg med at denne ventetiden kan bli litt anstrengende.
Samtidig vil jeg si at ventetiden er en av fordelene med å bli behandlet i Norge, i stedet for ved private klinikker i utlandet. Prosjekt "lage baby" er altoppslukende og krevende og det blir til at man ikke tenker på mye annet mens man er i en prøve-syklus. Først er det telling av dager for å finne ut når man må ha legetime, når man skal ta medisin, når man kan regne med å få eggløsning, når man trenger fri fra jobb, så er det spenning og forventninger ved selve behandlingen, for ikke å snakke om de 14 dagene med konstant symptomkjenning og håp før man er kommet så langt at man kan teste. Det er en følelsesmessig karusell, for å si det mildt.
Vi syns derfor det var litt behagelig at avdelingen i Haugesund hadde en måneds sommerstengt, slik at vi fikk en syklus' opphold i babyprøvingen. Selv om jeg har brukt litt tid med kalenderen og har talt meg frem til når vi sannsynligvis skal avgårde neste gang, så har de siste 5 ukene vært ganske fri for prøvetanker.
Men nå. Nå har jeg funnet frem folatglasset og begynt å forberede meg mentalt på nytt forsøk i ca uke 32. Og denne gangen skal det selvsagt klaffe!
Arian er født! Keisersnitt to dager før planlagt!
for 9 år siden
Lykke til!
SvarSlettJeg tror faktisk det er godt med pauser mellom forsøk. For som du sier, det ER altoppslukende. Godt å kunne leve litt innimellom også :-)
SvarSlettMen så vil man jo også lykkes fortest mulig også !!
Krysser fingrene for neste forsøk !!