1. forsøk = negativt

Etter omhyggelig testing mange morgener på rad har jeg ikke fått annet enn kritthvite, helt negative tester. Mensen er riktignok ikke kommet, men jeg tror nok det er på tide å innse at vi ikke er blant de heldige som blir gravide på første forsøk.

Jeg har kjent en del symptomer som kan tolkes som graviditetssyptomer, aller mest merkbart har mensmurringene i livmoren vært. Samtidig har jeg ikke hatt noen av de klassiske symptomene, som kvalme, trøtthet og ømme bryster. Alle symptomene jeg har kjent kan være bivirkninger av Pergotimekuren jeg hadde i forkant av inseminasjonen, så jeg legger ikke så stor vekt på dem.

Vi er skuffet over at det ikke ble full klaff med det samme, men det er ikke sånn at vi er helt knust. Nå blir det en måneds pause og så setter vi i gang med friskt mot i august!

Ventetid

Det er utrolig hvor lang tid to uker kan ta! Jeg har aldri følt så mange små symptomer i kroppen min før, men nå er det som om alle de små tegnene som kan indikere befruktning er tilstede. 90% av dem er garantert innbilt, eller tegn som jeg ellers også har. Jeg har bestemt meg for å ikke teste før to uker etter inseminasjonen, som er testdagen vi har fått fra klinikken. Men jeg må innrømme at det begynner å bli fristende å teste, bare for å se om det kaaaanskje er en liten, svak strek der.

1. forsøk - inseminasjon

På syklusdag 16 var det bare å sette seg i bilen for å kjøre til Haugesund og fertilitetsavdelingen der. Jeg fikk positivt utslag på eggløsningstest dagen før og fikk beskjed om at da var det "bare å kjøre på". Egentlig litt uutholdelig spennende!

Vi bor i Bergen og har ca 3 timers kjørevei for å komme oss til Haugesund. Hvert inseminasjonsforsøk blir derfor en heldagsutflukt for oss og krever litt planlegging i forhold til jobbene våre. Heldigvis har vi fleksible jobber og har muligheten til å avspasere på veldig kort varsel.

Vi var litt sene på plass i Haugesund, men hadde ringt på forhånd og fått beskjed om at det ikke var noe problem. Da vi kom frem ble vi tatt i mot av det utrolig hyggelige teamet på fertilitetsavdelingen og vist rett inn på stuen hvor inseminasjonen skulle foregå. Konemor fikk sette seg på en stol i hodeenden av gyn-benken og jeg fikk kle av meg i et lite miniavlukke med gardiner. Når man er i en slik prosess blir man jo vant til å være naken foran mennesker man aldri har møtt før, så jeg tenkte ikke over at vi hadde både bioingeniør, jordmorstudent og et par sykepleiere til stede. Bioingeniøren kunne fortelle at de opptinte spermiene var av veldig god kvalitet, og at alt lå bra til rette for at de ville gjøre sin del av jobben.

Da overlegen kom inn var det bare å legge seg på plass i stolen, kjapt bekrefte navn og fødselsdato (slik at vi var sikre på at vi fikk rett donorsperm!) og så kunne vi sette igang med inseminasjonen. Det var en avslappet og hyggelig atmosfære i rommet og alle var enige i at dette var en bra dag å bli gravid på. Legen hadde litt problemer med å "finne veien" inn i livmoren, så en sykepleier assisterte med ultralyd på magen min. Det gjorde at vi kunne følge med på skjermen da røret som førte spermiene kom inn i livmoren og at vi fikk se da spermiene ble plassert der. Tilslutt ble et kateter plassert i livmormunnen, for å provosere frem sammentrekninger i livmoren. Noen undersøkelser viser til at dette kan høyne sjansene for befruktning. Dette var det eneste som var bittelitt smertefullt, men det var snakk om et sekund eller to. Etter noen minutters venting kunne jeg reise meg og kle på meg.

Teamet ved fertilitetsavdelingen er helt fantastisk, de er omsorgsfulle, vennlige og svarer på alle spørsmål vi har. Selv om vi selvsagt håper at det ikke blir nødvendig med noen ny tur til Haugesund, så er det betryggende å vite at de kommer til å følge oss godt opp helt frem til vi lykkes med å bli gravid. Vi setter stor pris på at prosessen ikke bare er klinisk og med fokus på det medisinske, men at vi møtes med menneskelighet og humor av hele teamet.

Og nå er det bare å krysse fingrene frem til dagen for graviditetstesten er her!