Egguthenting overstått

Da har jeg jammen klart å komme meg levende gjennom mitt første egguttak! Jeg var på forhånd nervøs for at det skulle være smertefullt og at jeg skulle føle meg dårlig av de smertestillende medisinene man får før uttaket. Siden vi har 3 timers reisevei til sykehuset hadde vi vært oppe siden klokken halv fem om morgenen og jeg følte meg litt redusert i utgangspunktet. På sykehuset fikk jeg en liten konvolutt med dagens dop: 2 gigantiske paraceter, 1 kapsel oxynorm og 2 kvalmestillende tabletter. I løpet av en halvtimes tid var jeg god og susen og vi ble hentet inn til uttaket.

Jeg hadde hørt at det var vondt å få satt lokalbedøvelsen, men den merket jeg ikke noe til i det hele tatt. De eneste smertene jeg kjente var enkelte ganger når eggposene ble punktert. Eggstokkene mine var stimulert i meste laget, så hele mageområdet mitt var veldig ømt. Men på grunn av pillene jeg hadde tatt på forhånd var det nesten som om de smertene jeg kjente ikke angikk meg, de var liksom pakket inn i bomull og langt langt vekke. Denne gangen hadde vi ikke vår faste, pratsomme overlege, men en annen gynekolog som vi ikke hadde hilst på før. Han var ikke flink til å forklare hva han gjorde og sa vel egentlig nesten ingenting under hele uttaket. Etterpå kostet han dog på seg kommentaren "her blør det mye mer enn normalt", og fant frem en kompress på størrelse med et kjøkkenhåndkle. Da jeg forsto at han var i ferd med å stappe hele denne kompressen inn i skjeden min, fikk jeg et skikkelig fniseanfall. Jeg antar at det var pillene...

Heldigvis er sykepleierne og bioteknologen utrolig hyggelige, ellers tror jeg den stumme legen hadde gjort oss veldig usikre på hele uttaket. Vi fikk ut 19 egg og skal etter planen få satt ett tilbake i morgen.

Neste uke = neste forsøk

En av grunnene til at jeg var skeptisk til IVF var at jeg så det for meg som en veldig omfattende og litt evigvarende prosess. Men tiden har i grunn gått forbausende fort, jeg er litt overrasket over at vi allerede er kommet så langt at det går an å si at egguttak og innsetting blir i neste uke. Akkurat når det blir avhenger av hvordan folliklene har utviklet seg og det finner vi ut på ultralyd på torsdag.

IVF betyr i alle fall mye mer medisiner enn ved en inseminasjon. Jeg har brukt nesesprayen Synarela siden midt i september, tre ganger om dagen til faste tidspunkt. 25 dager har jeg sprayet så langt, det vil si 75 spraydoser, pliktoppfyllende i annethvert nesebor hver gang. Synarela setter kroppen i en midlertidig, kunstig overgangsalder, slik at eggstokkene slutter å modne egg på egenhånd. Dette gjør det lettere for legene å overstyre kroppen med tilførte hormoner og bidrar til at mange egg blir modnet i IVF-syklusen.

Etter 20 dager med Synarela begynte jeg med Puregon-injeksjoner. Dette er sprøyter med FSH-hormoner, som stimulerer til modning av eggposer og vekst av livmorslimhinnen. Vi prøver å bygge optimale forhold, med andre ord. Hver kveld klokken 21 setter jeg en sprøyte i magen. Heldigvis kommer Puregon i en smart doseringspenn, sånn at det er veldig lett både å sette sprøyten og få riktig dose. Hos oss gjør vi det sånn at konemor klargjør sprøyten ved å sette på sprøytespiss og stille inn medisindose, så slipper vi at det blir rot på grunn av min noe distré væremåte for tiden.

Så langt har jeg helt sluppet bivirkninger, både av Synarela og Puregon, så jeg føler meg veldig heldig. På ultralyden på torsdag vil jeg få beskjed om hvor lenge jeg skal fortsette på Puregon og om medisindosen eventuelt skal økes. Kjenner at jeg begynner å bli ganske spent nå...