Egguthenting overstått

Da har jeg jammen klart å komme meg levende gjennom mitt første egguttak! Jeg var på forhånd nervøs for at det skulle være smertefullt og at jeg skulle føle meg dårlig av de smertestillende medisinene man får før uttaket. Siden vi har 3 timers reisevei til sykehuset hadde vi vært oppe siden klokken halv fem om morgenen og jeg følte meg litt redusert i utgangspunktet. På sykehuset fikk jeg en liten konvolutt med dagens dop: 2 gigantiske paraceter, 1 kapsel oxynorm og 2 kvalmestillende tabletter. I løpet av en halvtimes tid var jeg god og susen og vi ble hentet inn til uttaket.

Jeg hadde hørt at det var vondt å få satt lokalbedøvelsen, men den merket jeg ikke noe til i det hele tatt. De eneste smertene jeg kjente var enkelte ganger når eggposene ble punktert. Eggstokkene mine var stimulert i meste laget, så hele mageområdet mitt var veldig ømt. Men på grunn av pillene jeg hadde tatt på forhånd var det nesten som om de smertene jeg kjente ikke angikk meg, de var liksom pakket inn i bomull og langt langt vekke. Denne gangen hadde vi ikke vår faste, pratsomme overlege, men en annen gynekolog som vi ikke hadde hilst på før. Han var ikke flink til å forklare hva han gjorde og sa vel egentlig nesten ingenting under hele uttaket. Etterpå kostet han dog på seg kommentaren "her blør det mye mer enn normalt", og fant frem en kompress på størrelse med et kjøkkenhåndkle. Da jeg forsto at han var i ferd med å stappe hele denne kompressen inn i skjeden min, fikk jeg et skikkelig fniseanfall. Jeg antar at det var pillene...

Heldigvis er sykepleierne og bioteknologen utrolig hyggelige, ellers tror jeg den stumme legen hadde gjort oss veldig usikre på hele uttaket. Vi fikk ut 19 egg og skal etter planen få satt ett tilbake i morgen.

Neste uke = neste forsøk

En av grunnene til at jeg var skeptisk til IVF var at jeg så det for meg som en veldig omfattende og litt evigvarende prosess. Men tiden har i grunn gått forbausende fort, jeg er litt overrasket over at vi allerede er kommet så langt at det går an å si at egguttak og innsetting blir i neste uke. Akkurat når det blir avhenger av hvordan folliklene har utviklet seg og det finner vi ut på ultralyd på torsdag.

IVF betyr i alle fall mye mer medisiner enn ved en inseminasjon. Jeg har brukt nesesprayen Synarela siden midt i september, tre ganger om dagen til faste tidspunkt. 25 dager har jeg sprayet så langt, det vil si 75 spraydoser, pliktoppfyllende i annethvert nesebor hver gang. Synarela setter kroppen i en midlertidig, kunstig overgangsalder, slik at eggstokkene slutter å modne egg på egenhånd. Dette gjør det lettere for legene å overstyre kroppen med tilførte hormoner og bidrar til at mange egg blir modnet i IVF-syklusen.

Etter 20 dager med Synarela begynte jeg med Puregon-injeksjoner. Dette er sprøyter med FSH-hormoner, som stimulerer til modning av eggposer og vekst av livmorslimhinnen. Vi prøver å bygge optimale forhold, med andre ord. Hver kveld klokken 21 setter jeg en sprøyte i magen. Heldigvis kommer Puregon i en smart doseringspenn, sånn at det er veldig lett både å sette sprøyten og få riktig dose. Hos oss gjør vi det sånn at konemor klargjør sprøyten ved å sette på sprøytespiss og stille inn medisindose, så slipper vi at det blir rot på grunn av min noe distré væremåte for tiden.

Så langt har jeg helt sluppet bivirkninger, både av Synarela og Puregon, så jeg føler meg veldig heldig. På ultralyden på torsdag vil jeg få beskjed om hvor lenge jeg skal fortsette på Puregon og om medisindosen eventuelt skal økes. Kjenner at jeg begynner å bli ganske spent nå...

Nå er det gått rett over en måned siden forrige inseminasjon og nesten tre uker siden nok en negativ test. Jeg skal ikke si at vi har vært i kjelleren, for det ville vært å overdrive, men skuffet har vi vært. Vi har vel begynt å innse at det ikke kommer til å gå så raskt som vi hadde håpet å få dette barnet som vi ønsker oss. For vår del er det jo slik at vi ikke han øke sjansene våre på noen måte, det er kun på det ene avtalte klokkeslettet på klinikken at jeg har sjansen til å bli gravid. En eneste gang ca annenhver måned. Det er ikke så store odds for full klaff.


Klinikken vår har hele tiden sagt at vi bør gå over til IVF etterhvert, dersom jeg ikke blir gravid i løpet av "noen" inseminasjonsforsøk. Det har vært opp til oss å bestemme hvor mange forsøk "noen" tilsvarer. Siden vi bruker donorsæd som vi selv har kjøpt i Danmark, har tanken hele tiden vært at det ville vært kjekt å bli gravid innenfor de stråene vi har kjøpt. Vi kjøpte fire strå før vi satte igang med inseminasjonene, og jeg har mentalt vært innstilt på å bruke dem til tre inseminasjoner og så spare det siste til et IVF-forsøk.

Derfor ble det i grunn litt forvirrende når det ble snakk om IVF allerede etter inseminasjon nr. 2. De understreket at det er vi som bestemmer og at vi kunne fortsette med inseminasjon så lenge vi måtte ønsket, men samtidig var deres anbefaling å nå gå over til IVF.

Etter å ha tenkt oss nøye om bestemte vi oss for å følge klinikkens råd. Selv om IVF er mye mer omstendelig, innebærer mye større medisindoser og ikke minst gjør babylagingen til et enda større medisinsk prosjekt enn det allerede var, så er det en klar fordel med prøverør: Større sjanse for å lykkes.

I dag er første dag med sprayen som skal nedregulere min egen hormonproduksjon. Vi er i gang!

Neida. Ikke denne gangen heller.

Det er ingen grunn til jubel her, andre forsøk endte også med negativ test.

Denne gangen hadde jeg ferie i hele perioden mellom inseminasjonen og graviditetstesten/mensen. Jeg tror det gjorde at jeg slappet mer av og ikke analyserte hvert stikk i kroppen som et tidlig graviditetstegn, men som vi alle vet - det hjelper ikke okke som. Vil det seg ikke, så vil det seg ikke.

Situasjonen nå er at vi må bestemme oss for hvordan vi skal gå frem videre. Fra klinikkens side er det opp til oss om vi vil prøve hormonstimulering med Puregon og så inseminasjon, eller om vi vil gå over på IVF. Vi er veldig usikre. På den ene siden er det fristende å gå til neste steg og prøve IVF, for da har man jo en høyere sjanse for at det lykkes. På den annen side betyr jo det kraftigere hormonstimulering, med alle de bivirkninger og langtidsvirkninger det kan ha. Så vi er i tenkeboksen, veldig.

2. forsøk og veien videre

Inseminasjon nr. 2 er vel overstått og var en like positiv opplevelse som første gang. Jeg er veldig glad for at jeg visste på forhånd at en inseminasjon ikke er en langvarig affære, men at det egentlig er snakk om rett opp i stolen, schmokk og schwups, og så ned igjen. Ellers ville det kanskje uroet meg at alt går så fort. Legen er forøvrig av det småpratende slaget, noe som gjør hele seansen litt surrealistisk: "liker dere opera? blablabla om opera. Nå inseminerer jeg! blablabla om opera". Men vi liker ham veldig godt og føler oss godt ivaretatt på klinikken.

Vi snakket også kort om veien videre dersom det ikke blir baby denne gangen. Siden jeg ikke responderer noe særlig på Pergotime (har kun hatt ett modent egg begge gangene), ønsket legen at vi prøver annen hormonstimulering neste gang. Han ymtet også frempå om vi ikke ville gå over til IVF etterhvert. Så planen er nå et vi tar et tredje inseminasjonsforsøk med nye hormoner, og velger IVF på det fjerde forsøket. Dette er jo selvsagt på det hypotetiske planet, for den overordnede planen er jo at jeg skal bli gravid nå!

Så langt merker jeg naturligvis ingen symptomer, men jeg går og kjenner på alle tegn i kroppen. Blant annet stikker det ganske mye i venstre eggstokk, i tillegg til at jeg har spottet litt etter inseminasjonen. Vi krysser fingrene og jeg håper jeg blir mer disiplinert med testingen denne gangen. Forrige gang var det daglig testing fra dag 10...

Sprøytestikk

Tidligere i uken var jeg på ultralyd for å måle størrelsen på follikler og livmorslimhinne. Denne gangen var igjen kun én follikel som hadde vokst noe særlig, den var på ca 15 mm. Jeg hadde litt dårlig magefølelse da jeg gikk fra gynekologen, for hun var ganske negativ til størrelsen på follikler og livmorslimhinne i forhold til at jeg var på syklusdag 13. "Du har ikke brukt noen form for stimulering, nei", sa hun blant annet - og det er ikke det man vil høre når man tross alt har brukt Pergotime for å sikre seg noen store og verpeklare egg...


Ved klinikken i Haugesund var de i alle fall fornøyd, heldigvis. Jeg fikk beskjed om å sette eggløsningssprøyte onsdag kveld og fikk time til inseminasjon på fredag. Spennende!

For meg var dette første gang med sprøyte, så jeg var ganske spent på hvordan det skulle gå. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle nøle, men bare stikke sprøyten fort inn i mageflesket, men jeg var ikke helt sikker på om det var gjennomførbart. Men det var det! Det var helt ukomplisert og ikke noe å være spent for i det hele tatt. Jeg fikk litt hodepine og kvalme etterpå, men ellers har jeg ikke kjent noe til sprøyten.

Så nå har alt bare å utvikle seg optimalt frem til i morgen!

Pergotime

På det lokalet apoteket mitt jobber det en mannlig apoteker som ligner veldig på Surfe-Ken fra gamledager. Han er yngre enn meg, muskuløs, blond og solbrun, går med tettsittende hvite t-skjorter og har litt halvlang lugg . I tillegg er han av den grundige og samvittighetsfulle typen, han spør meg nemlig alltid om det er noe jeg lurer på når det gjelder bruken av det jeg skal kjøpe. Dette er selvsagt et kjekt spørsmål å få, for dersom man ikke vet hvordan eggløsningstester, graviditetstester, Pergotime eller Ovitrelle skal brukes, da er det jo veldig greit å få en innføring i akkurat det. Av Surfe-Ken. Midt i apoteket.


Vårt andre inseminasjonsforsøk er med samme "protokoll" som det første. Jeg har tatt 50 mg Pergotime fra dag 5 til 9 i syklusen og har time til ultralyd hos gynekolog like over helgen. Pergotime er et legemiddel som stimulerer vekst og modning av eggfollikler i eggstokkene. Med Pergotime-behandling optimaliseres sjansene for at man har minst ett modent egg ved eggløsning, og for kvinner som ikke alltid har eggløsning av seg selv gjør hormonene at sjansene øker også for dette. Dersom eggløsningen ikke er inntruffet når legen vurderer eggene som store og modne nok, kan man bruke eggløsningssprøyten Ovitrelle for å sette i gang eggløsning. Slik blir alt lagt til rette for at timingen og forholdene er optimale før inseminasjonen.

Jeg er ganske spent på hva ultralyden over helgen viser. Forrige gang hadde jeg bare ett egg som var "klekkeklart", denne gangen håper vi på to, sånn at sjansene for befruktning er større.